Fred. Olsen Renewables ønsker å øke kraftproduksjonen i Agder. Dersom det kombinerte vind- og solkraftverket i Bygland blir godkjent, kan det stå klart fra og med 2029.
Et vind- og solkraftprosjekt med lokale og nasjonale aktører i ryggen
Fred. Olsen Renewables har arbeidet med prosjektplanene siden 2019, og prosjektet har fått støtte av grunneierne. Prosjektområdet er lokalisert i fjellområdet mellom Byglandsfjorden og Åmli. Nå ønsker vi hente inn kunnskap fra lokalmiljøet for å bringe på det rene om kommune og lokalsamfunn ønsker å gå videre med prosjektet i Bygland. Dersom planene går gjennom, kan vindturbinene stå klare i 2029, mens solkraftverket vil settes opp stegvis etter det.
Hvem står bak prosjektplanene?
Fred. Olsen Renewables er en norskeid energiprodusent som leverer ren og bærekraftig elektrisitet, tuftet på 175 års historie. Selskapet har over 25 års erfaring med vindkraft – og utvikler, bygger, drifter og eier vind- og solkraftverk flere steder i Europa. Totalt har Fred. Olsen Renewables tolv vindkraftverk i drift i Norge, Sverige og Skottland, som i 2022 produserte over 2,1 TWh fornybar energi. Det tilsvarer forbruket til cirka 577 000 husholdninger.
Fakta om hybridkraftverket
Vind- og solkraftverket vil være lokalisert i fjellområdene øst for tettstedene Bygland og Lauvdal, inn mot kommunegrensen til Åmli. Området er valgt ut basert på en rekke kriterier. Etter flere innledende studier, har vi vurdert eventuelle konflikter med både natur-, miljø- og samfunnsinteresser. Vi har sett på hvor synlig anlegget vil være for omgivelsene, hvor stor avstand det er til boligbebyggelse, i hvilken grad anlegget vil påvirke biologisk
mangfold, samt hvorvidt kraftverket vil berøre inngrepsfrie naturområder.
Vi har også tatt i betraktning at Statnett allerede har en høyspentlinje som krysser helt øst i prosjektområdet. Ved å plassere dette vind- og solkraftverket i dette området, vil det dermed ikke være behov for å bygge nye kraftlinjer inn til anlegget.
- Prosjektet har et foreløpig planlagt areal på 30 km². Dette inkluderer 1 km² som vil brukes til veier og standplasser for turbinene. I tillegg inkluderer det 4 km² til solparken.
- Antall turbiner: 60*
- Antatt årlig produksjon: ca. 1,8 TWh*
- Turbinhøyde: ca. 200-250 m totalhøyde
- Ferdigstilt: Vindturbinene kan stå klare i 2029. Solkraftutbyggingen kan komme gradvis etter dette.
- Forventet konsesjonsperiode: 30 år. (Konsesjonsperiode er den tiden det kan bli gitt tillatelse til at kraftverket kan driftes. Etter det må det søkes på nytt)
*Blir prosjektarealet mindre, vil det bli færre turbiner og færre solceller og mindre produksjon
Visualisering
En illustrasjon på hvordan anlegget kan se ut fra ett fotostandpunkt i Bygland er vist under.
Lokale ringvirkninger
Dersom kommunen vedtar å bygge et kombinert vind- og solkraftverk i Bygland, vil det gi betydelige årlige inntekter til kommunen i form av eiendomsskatt, produksjonsavgift og foreslått naturressursskatt. Kommunens inntekter er avhengige av endelig prosjektstørrelse, og vil endres dersom prosjektets areal blir forandret. Våre foreløpige beregninger av de kommunale inntektene som presenteres her er høyere enn hva vi kommuniserte i 2019. Dette skyldes flere faktorer som blant annet teknologiutvikling (som gir mer produksjon på samme areal), men og på grunn av den nylige pålagte produksjonsavgiften og foreslåtte naturressursskatten som gir årlige sikre inntekter til Bygland. I tillegg ser vi at investeringskostnadene i slike prosjekter har gått opp de siste årene, noe som medfører et høyere årlig beløp på eiendomsskatten.
Tallene under viser hvor store ringvirkningene vil være ved en full utbygging:
Kommunale inntekter
Prosjektet kan gi en inntekt på 90 millioner kroner årlig til Bygland
kommune gjennom eiendomsskatt, produksjonsavgift og foreslått naturressursskatt. Dette betyr mer til velferd i kommunen. En årlig ekstrainntekt på 90 millioner tilsvarer 90 sykehjemsplasser eller 900
skoleplasser til grunnskoleelever. I tillegg har vind- og solkraft som regel en avkastning på 6-8 prosent på investert kapital, noe som i seg selv kan gi inntekter til kommunen ved lokalt eierskap.
Verdiskaping i anleggsfase
Hybridkraftverket vil ha en estimert investeringskostnad på 8-8,5 milliarder kroner. Omtrent 30 prosent av dette vil gå til anleggsarbeid i forbindelse med veier og annen infrastruktur – en jobb som kan gjøres av lokale/regionale/nasjonale aktører.
Verdiskaping i driftsfase
Et hybridkraftverk krever regelmessig service og tilsyn. Det betyr flere lokale jobber. For et hybridkraftverk med ca. 60 vindturbiner og tilhørende solceller, vil det anslagsvis kreve cirka 10 ansatte.
Øvrige offentlige inntekter
Øvrige offentlige inntekter inkluderer innmatingstariff og inntekter til fylkeskommune og kommuner over inntektsutjevningen fra foreslått naturressursskatt. Til sammen vil de øvrige offentlige inntektene, som vil følge av prosjektet, gi nærmere 37 millioner kroner i året. I tillegg vil det bli inntektsskatt fra selskapene, men denne vil variere med strømpriser og et eventuelt overskudd.
Fond for allmennyttige formål
Det er vanlig å etablere et allmennyttig fond for berørte lokalsamfunn som vil styres av lokale aktører. Slike initiativer kan for eksempel være:
- Turstier for ulike brukergrupper
- Idrettslag eller foreninger som har behov for midler
- Energieffektiviseringsprosjekter
Dette er prosessen for endelig godkjenning av hybridkraftverket
I år trådte det i kraft nye lover som gir kommunene full bestemmelsesrett i vindkraftspørsmål. Når kommunene har godkjent vind- og solkraftprosjektet, kan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gi tillatelse til at vindkraftanlegget faktisk kan bygges. Prosessen frem til endelig godkjenning av prosjektet er skissert under. Det vil være flere offentlige høringer, hvor alle gis mulighet til å si sin mening, før en avgjørelse foreligger.
Kort fortalt vil de første stegene se slik ut:
- Eksterne uavhengige fagmiljøer skal gjennom feltarbeid og studier gjennomføre en konsekvensutredning. Dette vil danne grunnlaget for at konsesjonssøknaden – som er søknaden om å få lov til å bygge kraftverket – skal kunne sendes til NVE og kommunene.
- Dersom prosjektet har for store negative konsekvenser, vil ikke prosjektet bli akseptert. Historisk har kun en tredjedel av prosjektene i konsesjonsprosess fått tillatelse til utbygging.
Elementer som utredes og vurderes i forbindelse med en konsesjonssøknad er eksempelvis:
- Landskap
- Kulturminner
- Friluftsliv
- Støy og skyggeberegninger
- Folkehelse
- Naturtyper
- Vegetasjon
- Dyreliv
- Fremmede arter
- Geologisk mangfold
- Samlet belastning jf. naturmangfoldsloven
- Synlighetskart
Hvorfor trenger Agder mer kraft?
Samtidig som mye av den eksisterende prosessindustrien i Agder har problemer med å sikre seg nye kraftavtaler innen 2030 er det også mange bedrifter som ser store muligheter i Agder-regionen, men som holdes tilbake på grunn av mangel på kraft. I takt med det grønne skiftet er tilgang til fornybare energiressurser en avgjørende faktor for selskaper. Dette prosjektet vil kunne være med å legge grunnlaget for eksisterende og ny grønn industriutvikling i regionen, og gi muligheter både lokalt i Bygland, men også på regionalt nivå.
Mye av den potensielle vannkraften er allerede utbygd i Agder-kommunene, og kun mindre prosjekt gjenstår (som for eksempel nylig utbygde Fennefoss, og Syrtveitfossen som er under utredning). Begge disse prosjektene kan til sammen bidra med 184 GWh, noe som tilsvarer ca. 10% av kraften man kan få fra et hybridkraftverk i Bygland. Kraftoverskuddet er et viktig konkurransefortrinn i Agder. Lauvdalsheia Hybridkraftverk kan være med å tilrettelegge for en grønnere region, med økt vekst, verdiskaping og arbeidsplasser.
Interessert i mer kunnskap om vind- og solkraft?
Vi vet at et kraftverk er et inngrep i naturen, og det vil være synlig for lokalmiljøet. Selv om vi bygger ut så skånsomt som vi kan, og plasserer vindturbiner og solceller minst mulig synlig, vil det være en belastning for lokalmiljøet.
Vi mener derfor det er riktig at lokalmiljøet får noe igjen for denne belastningen igjennom verdiskaping og muligheter for lokalt eierskap. Vi håper at fordelene for klimaet, lokal verdiskaping og inntekter til felleskapet, tas i betraktning når en nå skal avgjøre om en skal undersøke mulighetene for å gjennomføre dette prosjektet.
Å starte en konsekvensutredning vil gi faktagrunnlag til kommunen som skal si ja eller nei til prosjektet, men det er ikke det samme som å si ja til utbygging. Det er å si ja til kunnskapen som er nødvendig for å eventuelt kunne si ja på et senere tidspunkt.
Forhåpentligvis har vi med dette gitt svar på noen av dine spørsmål om prosjektet. Om du synes at noe er uklart, svarer vi mer enn gjerne på alt det du måtte lure på.
Ta kontakt med Gaute Tjensvoll, forretningsutvikler i Fred. Olsen Renewables, for mer informasjon: gaute.tjensvoll@fredolsen.com