Fred. Olsen Renewables ønsker å øke kraftproduksjonen i Telemark. Dersom det kombinerte vind- og solkraftverket i Drangedal og Nome blir godkjent, kan det stå klart fra og med 2029.
Et vind- og solkraftprosjekt med lokale og nasjonale aktører
Det planlagte vind- og solkraftverket i fjellområdet mellom Drangedal og Nome er foreløpig på et tidlig stadium. Nå ønsker Fred. Olsen Renewables å hente inn kunnskap fra lokalmiljøet for å oppklare om innbyggerne, utbygger, grunneiere og kommunen ønsker å gå videre med prosjektet i Telemark.
Dersom planene går gjennom, kan vindturbinene stå klare i 2029, mens solkraftverket vil settes opp stegvis etter det.
Hvem står bak prosjektplanene?
Fred. Olsen Renewables er en norskeid energiprodusent som leverer ren og bærekraftig elektrisitet, tuftet på 175 års historie. Selskapet har over 25 års erfaring med vindkraft – og utvikler, bygger, drifter og eier vind- og solkraftverk flere steder i Europa. Totalt har Fred. Olsen Renewables tolv vindkraftverk i drift i Norge, Sverige og Skottland, som i 2022 produserte over 2,1 TWh fornybar energi. Det tilsvarer forbruket til cirka 577 000 husholdninger.
Vi i Fred. Olsen Renewables har invitert med Drangedal Kraft og Telemark Energi inn på eiersiden av prosjektet.
Drangedal Kraft har over 100 års erfaring innen levering og produksjon av elektrisk kraft, og produserer nærmere 60 GWh kraft per år. Bortsett fra strømsalg og kraftproduksjon, leverer selskapet også bredbånd til flere tusen husstander, hovedsakelig i Drangedal kommune. Drangedal kommune eier Drangedal Kraft gjennom Drangedal Energi Holding AS.
Telemark Energi AS er et konsern med over 100 års erfaring innen produksjon av kraft, og produserer i dag 310 GWh kraft per år. Konsernet leverer også strøm og bredbånd til flere tusen husstander i Nome og Midt-Telemark. Telemark Energi er eid av Nome og Midt- Telemark kommuner, med hovedkontor i Ulefoss i Nome kommune.
Fakta om hybridkraftprosjektet
Vind- og solkraftverket vil være lokalisert i fjellområdene mellom Brunane og Luberg, og omfatter areal i både Drangedal og Nome kommuner.
Området er valgt ut basert på en rekke kriterier. Etter flere innledende studier, har vi vurdert eventuelle konflikter med både natur-, miljø- og samfunnsinteresser. Vi har sett på hvor synlig anlegget vil være for omgivelsene, hvor stor avstand det er til boligbebyggelse, i hvilken grad anlegget vil påvirke biologisk mangfold, samt hvorvidt kraftverket vil berøre inngrepsfrie naturområder.
Vi har også tatt i betraktning at Statnett allerede har en høyspentlinje i fjellområdet. Ved å plassere dette vind- og solkraftverket i et allerede berørt område hvor det er tilrettelagt for energitilførsel, vil det ikke være behov for å bygge nye kraftlinjer inn til anlegget.
-
Prosjektet har et foreløpig planlagt areal på 32 km². Dette inkluderer 1 km² som vil brukes til veier og standplasser for turbinene. I tillegg inkluderer det 4 km² til solparken.
-
Antall turbiner: 57*
-
Antatt årlig produksjon: ca. 1,5 TWh*
- Turbinhøyde: ca. 200-250 m totalhøyde
- Ferdigstilt: Vindturbinene kan stå klare i 2029. Solkraftutbyggingen kan komme gradvis etter dette.
-
Konsesjonstid: 30 år (Konsesjonstiden er den tiden det kan bli gitt gitt tillatelse til at vindturbinene kan stå. Etter det må det søkes på nytt)
*Blir prosjektarealet mindre vil det bli færre turbiner og færre solceller og mindre produksjon
Visualiseringer
Visualiseringer av det planlagte hybridkraftverket kan lastes ned fra lenken under.
Lokalt eierskap
For denne type prosjekter er det viktig å involvere kommunene og gi lokal styring av prosjektet. Kommunene vil igjennom eierskapet i Drangedal Kraft og Telemark Energi få eierskap på 49 prosent i anlegget. Dersom Drangedal Kraft og Telemark Energi skulle velge å selge seg helt eller delvis ut av kraftverket, vil de selv kunne velge hvem de vil selge til. Et eventuelt salg må også vedtas av kommunestyrene. Denne eierskapsmodellen sikrer derfor demokratisk kontroll for lokalmiljøet.
Lokale ringvirkninger
Dersom kommunene vedtar å bygge et kombinert vind- og solkraftverk i fjellområdet mellom Drangedal og Nome, vil det gi betydelige årlige inntekter til kommunene i form av eiendomsskatt, produksjonsavgift og naturressursskatt. Kommunenes inntekter er avhengige av endelig prosjektstørrelse, og vil endres dersom prosjektets areal blir forandret. Tallene under viser hvor store ringvirkningene vil være ved en full utbygging:
Kommunale inntekter
Prosjektet kan gi en inntekt på 82 millioner kroner årlig til Drangedal
og Nome kommuner gjennom eiendomsskatt, produksjonsavgift
og naturressursskatt.
Dette betyr mer til velferd i kommunene. En årlig ekstrainntekt på 82 millioner tilsvarer 82 sykehjemsplasser eller 820 skoleplasser til grunnskoleelever.
I tillegg har vind- og solkraft som regel en avkastning på 6-8 prosent på investert kapital, noe som i seg selv kan gi større inntekter til kommunene enn de kommunale inntektene nevnt over.
Naturressursskatt er en foreslått skatt som utgjør opp mot 12,5 millioner for kommunene. Det er i forslaget fra Regjeringen lagt opp til at denne skatten inngår i inntektsutjevningen, og avhengig av hvordan inntektsutjevningen slår ut for Drangedal og Nome kan denne naturressursskatten bety mellom 5 og 12,5 millioner årlig. I beregningen på 82 millioner er det lagt til grunn at 5 millioner av den årlige naturressursskatten går til Drangedal og Nome kommuner. Med andre ord kan de kommunale inntektene øke til opp mot 90 millioner kroner årlig, men dette er avhengig av hvordan inntektsutjevningen slår ut for kommunene. Skulle ikke naturressursskatten bli vedtatt, beregnes de kommunale inntektene til 77 millioner kroner årlig gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift.
Verdiskaping i anleggsfase
Hybridkraftverket vil ha en estimert investeringskostnad på 7-8 milliarder kroner. Omtrent 30 prosent av dette vil gå til anleggsarbeid i forbindelse med veier og annen infrastruktur – en jobb som kan gjøres av lokale/regionale/nasjonale aktører.
Verdiskaping i driftsfase
Et hybridkraftverk krever regelmessig service og tilsyn. Det betyr flere lokale jobber. For et hybridkraftverk med 50-60 vindturbiner og tilhørende solceller, vil det anslagsvis kreve cirka 8-10 ansatte.
Øvrige offentlige inntekter
Øvrige offentlige inntekter inkluderer innmatingstariff og inntekter til
fylkeskommuner og kommuner over inntektsutjevningen. Til sammen vil de øvrige offentlige inntektene, som vil følge av prosjektet, gi nærmere 32 millioner kroner i året. I tillegg vil det bli inntektsskatt fra selskapene, men denne vil variere med strømpriser og et eventuelt overskudd.
Fond for allmennyttige formål
Det er vanlig å etablere et allmennyttig fond for berørte lokalsamfunn som vil styres av lokale aktører. Slike initiativer kan for eksempel være:
- Turstier for ulike brukergrupper
- Idrettslag eller foreninger som har behov for midler
- Energieffektiviseringsprosjekter
Dette er prosessen for endelig godkjenning av hybridkraftverket
I år trådte det i kraft nye lover som gir kommunene full bestemmelsesrett i vindkraft- spørsmål. Når kommunene har godkjent vind- og solkraftprosjektet, kan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gi tillatelse til at vindkraftanlegget faktisk kan bygges. Prosessen frem til endelig godkjenning av prosjektet er skissert under. Det vil være flere offentlige høringer hvor alle gis mulighet til å si sin mening før en avgjørelse foreligger.
Kort fortalt vil de første stegene se slik ut:
- Eksterne uavhengige fagmiljøer skal gjennom feltarbeid og studier gjennomføre en konsekvensutredning. Dette vil danne grunnlaget for at konsesjonssøknaden – som er søknaden om å få lov til å bygge kraftverket – skal kunne sendes til NVE og kommunene.
- Dersom prosjektet har for store negative konsekvenser, vil ikke prosjektet bli akseptert. Historisk har kun en tredjedel av prosjektene i konsesjonsprosess fått tillatelse til utbygging.
Elementer som utredes og vurderes i forbindelse med en konsesjonssøknad er eksempelvis:
- Landskap
- Kulturminner
- Friluftsliv
- Støy og skyggeberegninger
- Folkehelse
- Naturtyper
- Vegetasjon
- Dyreliv
- Fremmede arter
- Geologisk mangfold
- Samlet belastning jf. naturmangfoldsloven
- Synlighetskart
Hvorfor trenger regionen mer kraft?
Flere industribedrifter holder til i Drangedal og Nome, samtidig som stadig flere selskaper ser store muligheter i kommunene. I dag er det for eksempel flere nye bedrifter som ønsker å etablere seg i og rundt Herøya Industripark. I takt med det grønne skiftet er tilgang til fornybare energiressurser en avgjørende faktor for selskaper. I tillegg vil en eventuell utvikling av Fensfeltet kreve betydelig med kraft. Dette prosjektet vil dermed legge grunnlaget for ytterligere grønn industriutvikling i regionen.
På nåværende tidspunkt produserer 36 vannkraftverk i Grenlands-kommunene og Nome nærmere 1 TWh med kraft, men det er begrenset med mulighet til å produsere mer vannkraft. Totalt har regionen behov for omtrent 8 TWh frem mot 2030, som tilsvarer strømforbruket til 400.000 husstander i Norge. Dette prosjektet kan være med å tilrettelegge for en grønnere region, med økt vekst, verdiskaping og arbeidsplasser.
Vil du vite mer om vindkraft?
Vi vet at et vindkraftanlegg er et inngrep i naturen, og det vil være synlig for lokalmiljøet. Selv om vi bygger ut så skånsomt som vi kan, og plasserer turbinene minst mulig synlig, vil det være en belastning for lokalmiljøet.
Vi mener derfor det er riktig at lokalmiljøet får noe igjen for denne belastningen igjennom lokalt eierskap og verdiskaping, og at det sikres en demokratisk kontroll med utbyggingen igjennom offentlig eierskap. Vi håper at fordelene for klimaet, lokal verdiskaping og inntekter til felleskapet, tas i betraktning når en nå skal avgjøre om en skal undersøke mulighetene for å gjennomføre dette prosjektet.
Å starte en konsekvensutredning vil gi faktagrunnlag til kommunene som skal si ja eller nei til prosjektet. Å starte en konsekvensutredning er ikke det samme som å si ja til utbygging. Det er å si ja til kunnskapen som er nødvendig for å eventuelt kunne si ja på et senere tidspunkt.
Forhåpentligvis har vi med dette gitt svar på noen av dine spørsmål om prosjektet. Om du synes at noe er uklart, svarer vi mer enn gjerne på alt det du måtte lure på.
Kontaktperson for dette prosjektet er:
Gaute Tjensvoll, gaute.tjensvoll@fredolsen.com