Logo Renewables Neg
19 06 23 19 56 11 119M

Brunane-Luberg hybridkraftverk

På denne siden har vi samlet fakta om det mulige vind- og solkraftverket i Drangedal og Nome. Bli kjent med eventuelle ringvirkninger, og få oversikt over hvilke økte inntekter lokalsamfunnet kan forvente dersom kraftverket blir realisert. 

Kraftverket vil, dersom prosjektet blir godkjent av kommune og myndigheter, være lokalisert i fjellområdet mellom Brunane og Luberg, og omfatter areal i både Drangedal og Nome kommuner. 

Det er vanlig at samfunnet rundt bekymrer seg for hva et slikt kraftverk vil ha å si for naturen og for livet til innbyggerne. Derfor er det viktig at vi henter inn kunnskap om både positive ringvirkninger og negative konsekvenser, slik at alle parter har informasjonen tilgjengelig før det blir tatt en beslutning om utbygging.  

NB! Ny hjemmeside (brunane-luberg.no) er under utarbeidelse, forventes ferdigstilt 29.07.2024.

Vindmøllesti

På vindmøllestien får du informasjon om det planlagte vind- og solkraftprosjektet på Brunane-Luberg. Luberg er en populær topptur på cirka 7 km tur-retur. Underveis får du informasjon om hvordan ett vindkraftverk påvirker naturen. På toppen får du et inntrykk av hvordan vindturbinene vil bli synlig i terrenget. Langs stien vil du også finne en quiz med spørsmål relatert til vindkraft.

Følg stien som går i sørvestlig retning, inn i den åpne furuskogen ved Gongekleiv. De første 800 meterne er lette, og går på mye bart fjell og tørre fururabber. Så begynner stigningen opp gjennom Badstudalen langs bekken, før stien dreier sørøst mot toppen av Luberg, 624 meter over havet.

Ta turen i dag og ta et steg inn i fremtiden og hvordan den kan bli, med tanke på miljøvennlig energiproduksjon og påvirkning på naturen!

Les mer om vindmøllestien, og se fasit på spørsmålene på quizen her.

 

Hvem står bak prosjektplanene?

For denne type prosjekter er det viktig å involvere kommunene og gi lokal styring av prosjektet. Prosjektet utvikles i et samarbeid mellom Drangedal Kraft, Telemark Energi og Fred. Olsen Renewables.  

Et samarbeid mellom tre nasjonale aktører, der to av de er lokale kraftselskap, sikrer at verdiskapingen blir liggende igjen i Norge. I tillegg gjør det at lokalsamfunnet får stor innflytelse på prosjektutformingen. Et eventuelt utbytte til kraftselskapene kan øke de kommunale inntektene ytterligere, utover de skatter og avgifter som kraftverket er pålagt å betale.  

Kommunene vil igjennom eierskapet i Drangedal Kraft og Telemark Energi få eierskap på 49 prosent i anlegget. Dersom Drangedal Kraft og Telemark Energi skulle velge å selge seg helt eller delvis ut av kraftverket, vil de selv kunne velge hvem de vil selge til. Et eventuelt salg må også vedtas av kommunestyrene. Denne eierskapsmodellen sikrer derfor demokratisk kontroll for lokalmiljøet. 

Drangedal Kraft har over 100 års erfaring innen levering og produksjon av elektrisk kraft, og produserer nærmere 60 GWh kraft per år. Bortsett fra strømsalg og kraftproduksjon, leverer selskapet også bredbånd til flere tusen husstander, hovedsakelig i Drangedal kommune. Drangedal kommune eier Drangedal Kraft gjennom Drangedal Kraft Holding AS. 

Telemark Energi AS er et konsern med over 100 års erfaring innen produksjon av kraft, og produserer i dag 310 GWh kraft per år. Konsernet leverer også strøm og bredbånd til flere tusen husstander i Nome og Midt-Telemark. Telemark Energi er eid av Nome og Midt-Telemark kommuner, med hovedkontor i Ulefoss i Nome kommune. 

Fred. Olsen Renewables er en norskeid energiprodusent som leverer ren og bærekraftig elektrisitet. Selskapet har over 30 års erfaring med vindkraft og utvikler, bygger, drifter og eier egne vindkraftverk. I dag har Fred. Olsen Renewables 12 vindkraftverk i drift i Norge, Sverige og Skottland, som i 2023 produserte ca. 1,8 TWh fornybar energi. Det tilsvarer forbruket til cirka 510 000 husholdninger.  

Fakta om hybridkraftprosjektet

Vind- og solkraftverket vil være lokalisert i fjellområdene mellom Brunane og Luberg, og omfatter areal i både Drangedal og Nome kommuner. Etter flere innledende studier, har vi vurdert potensielle konflikter med både natur-, miljø- og samfunnsinteresser. Vi har sett på hvor synlig anlegget vil være for omgivelsene, hvor stor avstand det er til boligbebyggelse, i hvilken grad anlegget vil påvirke biologisk mangfold, samt hvorvidt kraftverket vil berøre inngrepsfrie naturområder. Vi har også tatt i betraktning at Statnett allerede har en høyspentlinje i fjellområdet. Ved å plassere dette vind- og solkraftverket i et allerede berørt område hvor det er tilrettelagt for energitilførsel, vil det ikke være behov for å bygge nye kraftlinjer inn til anlegget. 

Det er helt avgjørende å lytte til lokalsamfunnet når man definerer det endelige prosjektarealet. Vi vil lytte til grunneiere, kommune og lokalsamfunn for endelig avgrensning av planområdet og turbinplasseringer. Dersom lokalsamfunnet mener planområdet bør ha en annen avgrensning, eller ønsker å redusere deler av planområdet, vil vi kunne gjøre tilpasninger og fremdeles ha et realiserbart prosjekt. Ved betydelig endring av planområdet, vil årlig forventet produksjon og antall turbiner i prosjektet reduseres. 

  • Planlagt areal: 32 km² ved full utbygging. Dette inkluderer 1 km² som vil brukes til veier og standplasser for turbinene. Eventuelle solceller vil plasseres oppå terrenget, og vil ikke kreve ytterligere veier eller oppstillingsplasser.
  • Antall turbiner: 39-57
  • Antatt årlig produksjon: ca. 0,8-1,2 TWh fra vindkraft. Eventuell solkraftproduksjon kommer i tillegg
  • Turbinhøyde: ca. 200-250 m totalhøyde
  • Ferdigstillelse: Vindturbinene kan stå klare i 2030. Solkraftutbyggingen kan komme gradvis etter dette.
Kart Prosjektområde Hjemmeside
Foreløpig planområde

Visualiseringer

Visualiseringer av det planlagte hybridkraftverket kan lastes ned fra lenken under.

Visualiseringer

19 06 23 19 56 11 119M
Visualisering av vindkraftverket slik det kan se ut fra toppen av Luberg. (Oppstillingsplass og veier er ikke inkludert).

Lokale ringvirkninger

Dersom kommunene vedtar å bygge et kombinert vind- og solkraftverk i fjellområdet mellom Drangedal og Nome, vil det gi betydelige årlige inntekter til kommunene i form av eiendomsskatt, produksjonsavgift og eventuelt beløp avsatt til lokale formål. Kommunenes inntekter er avhengige av endelig prosjektstørrelse, og vil endres dersom prosjektets areal blir forandret. Tallene under viser hvor store ringvirkningene vil være ved en full utbygging:

Kommunale inntekter

Prosjekter, slik som dette kraftverket, vil kunne gi betydelige årlige inntekter til kommunen gjennom hele konsesjonsperioden på 25-30 år. Prosjektet kan gi en inntekt på 45-65 millioner* kroner årlig til Drangedal og Nome kommuner gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift. Dette betyr mer til velferd i kommunene. 

Eventuell innføring av solceller kan gi inntekter til kommunen på toppen av dette dersom det blir innført eiendomsskatt på solkraft.  

* Forutsetninger: 7 promille i eiendomsskatt, og 2,3 øre/kWh i produksjonsavgift

Verdiskaping i anleggsfase

Vindkraftverket vil ha en estimert investeringskostnad på 3,5-5,5 milliarder kroner. Erfaringer fra andre prosjekter viser at rundt 30 prosent av dette er kostnader knyttet til anleggsarbeid som kan gjøres av lokale/ regionale/ nasjonale aktører. 

Verdiskaping i driftsfase

Et vindkraftverk krever regelmessig service og tilsyn. Det betyr flere lokale jobber. For et vindkraftverk med opp mot 57 vindturbiner og eventuelle solceller, vil man anslagsvis ha behov for cirka 8-10 ansatte. 

Øvrige offentlige inntekter

Øvrige offentlige inntekter omfatter innmatingstariff som vil følge av prosjektet, og vil gi nærmere 17 millioner kroner i året. I tillegg vil det tilfalle inntektsskatt fra selskapene, men denne vil variere med strømpriser og et eventuelt overskudd. 

Fond for allmennyttige formål

Regjeringen vil at de som blir direkte berørt av vindkraftutbygging skal få en andel av verdiskapinga, og har derfor innført en ordning i revidert nasjonalbudsjett 2024 der kommuner, lag organisasjoner kan søke om støtte til natur- og friluftstiltak i områder berørt av vindkraftanlegg. Miljødirektoratet forvalter ordningen, og for 2024 var det hele 26 prosjekter som mottok støtte.

Dette er prosessen for endelig godkjenning av hybridkraftverket

I 2023 trådte det i kraft nye lover som gir kommunene full bestemmelsesrett i vindkraftspørsmål. Når kommunene har godkjent vind- og solkraftprosjektet, kan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gi tillatelse til at vindkraftanlegget faktisk kan bygges. Prosessen frem til endelig godkjenning av prosjektet er skissert under. Det vil være flere offentlige høringer hvor alle gis mulighet til å si sin mening før en avgjørelse foreligger.

Prosess

Kort fortalt vil de første stegene se slik ut:

  • Eksterne uavhengige fagmiljøer skal, gjennom feltarbeid og studier, gjennomføre en konsekvensutredning. Dette vil danne et faglig kunnskapsgrunnlag før kommunene (og deretter NVE) tar endelig stilling til prosjektet.

 

  • Dersom konsesjonsprosessen viser at prosjektet har for store negative konsekvenser, vil ikke prosjektet bli godkjent. Historisk har kun en tredjedel av prosjektene i konsesjonsprosess hos NVE fått tillatelse til utbygging.

Elementer som utredes og vurderes i forbindelse med en konsesjonssøknad er eksempelvis:

  • Landskap
  • Kulturminner
  • Friluftsliv
  • Støy og skyggeberegninger
  • Folkehelse
  • Naturtyper
  • Vegetasjon
  • Dyreliv
  • Fremmede arter
  • Geologisk mangfold
  • Samlet belastning jf. naturmangfoldsloven
  • Synlighetskart

Mer kraft

I takt med det grønne skiftet er tilgang til fornybare energiressurser en avgjørende faktor for en rekke selskaper i Grenlandsregionen. I tillegg kan mer kraft også gi muligheter for både økt og ny industriell aktivitet i både Nome og Drangedal kommuner. En eventuell utvikling av Fensfeltet vil kreve betydelig med kraft, og det er flere nye bedrifter som ønsker å etablere seg i og rundt Herøya Industripark. Dette hybridkraftprosjektet kan derfor være med å legge grunnlaget for ytterligere grønn industriutvikling i regionen. 

Totalt har regionen behov for omtrent 8 TWh frem mot 2030, noe som tilsvarer det årlige elektrisitetsforbruket til 500.000 husholdninger i Norge (ved 16 000 kWh/husholdning). På nåværende tidspunkt produserer 36 vannkraftverk i Grenlandskommunene og Nome nærmere 1 TWh med kraft, men det er begrenset med mulighet til å produsere mer vannkraft. Det planlagte hybridkraftprosjektet kan, ved full utbygging, produsere mer enn alle disse 36 vannkraftverkene til sammen.

Kontakt oss

Vi håper at fordelene med distriktsutvikling, lokal verdiskaping og inntekter til felleskapet tas i betraktning når man skal avgjøre om man skal undersøke mulighetene for å gjennomføre dette prosjektet. Å gjennomføre en konsekvensutredning vil gi kunnskap for å vurdere fordeler og ulemper før kommunen senere skal ta stilling til prosjektet. 

Å starte en konsesjonsprosess er ikke et "ja til utbygging" – det er å si ja til å innhente kunnskapen som er nødvendig for eventuelt å kunne si ja på et senere tidspunkt. 

Om du synes at noe er uklart, svarer vi mer enn gjerne på alt du måtte lure på. 

Kontaktpersoner:  
 
Jan Gunnar Thors, Drangedal Kraft, jan.gunnar@drangedalkraft.no
Jon Arne Mørch Jonassen, Telemark Energi, jamj@tenergi.no 
Gaute Tjensvoll, Fred. Olsen Renewables, gaute.tjensvoll@fredolsen.com