Logo Renewables Neg
Illustrasjon

Brunane-Luberg hybridkraftverk

Fred. Olsen Renewables ønsker å øke kraftproduksjonen i Telemark. Dersom det kombinerte vind- og solkraftverket i Drangedal og Nome blir godkjent, kan det stå klart fra og med 2029.

Et vind- og solkraftprosjekt med lokale og nasjonale aktører

Det planlagte vind- og solkraftverket i fjellområdet mellom Drangedal og Nome er foreløpig på et tidlig stadium. Nå ønsker Fred. Olsen Renewables å hente inn kunnskap fra lokalmiljøet for å oppklare om innbyggerne, utbygger, grunneiere og kommunen ønsker å gå videre med prosjektet i Telemark.

Dersom planene går gjennom, kan vindturbinene stå klare i 2029, mens solkraftverket vil settes opp stegvis etter det.

Vindmøllesti

På vindmøllestien får du informasjon om det planlagte vind- og solkraftprosjektet på Brunane-Luberg. Luberg er en populær topptur på cirka 7 km tur-retur. Underveis får du informasjon om hvordan ett vindkraftverk påvirker naturen. På toppen får du et inntrykk av hvordan vindturbinene vil bli synlig i terrenget. Langs stien vil du også finne en quiz med spørsmål relatert til vindkraft.

Følg stien som går i sørvestlig retning, inn i den åpne furuskogen ved Gongekleiv. De første 800 meterne er lette, og går på mye bart fjell og tørre fururabber. Så begynner stigningen opp gjennom Badstudalen langs bekken, før stien dreier sørøst mot toppen av Luberg, 624 meter over havet.

Ta turen i dag og ta et steg inn i fremtiden og hvordan den kan bli, med tanke på miljøvennlig energiproduksjon og påvirkning på naturen!

Les mer om vindmøllestien, og se fasit på spørsmålene på quizen her.

 

Hvem står bak prosjektplanene?

Fred. Olsen Renewables er en norskeid energiprodusent som leverer ren og bærekraftig elektrisitet. Selskapet har over 30 års erfaring med vindkraft og utvikler, bygger, drifter og eier egne vindkraftverk. I dag har Fred. Olsen Renewables 12 vindkraftverk i drift i Norge, Sverige og Skottland, som i 2022 produserte over 2,1 TWh fornybar energi. Det tilsvarer forbruket til cirka 577 000 husholdninger.

Vi i Fred. Olsen Renewables har invitert med Drangedal Kraft og Telemark Energi inn på eiersiden av prosjektet. 

Drangedal Kraft har over 100 års erfaring innen levering og produksjon av elektrisk kraft, og produserer nærmere 60 GWh kraft per år. Bortsett fra strømsalg og kraftproduksjon, leverer selskapet også bredbånd til flere tusen husstander, hovedsakelig i Drangedal kommune. Drangedal kommune eier Drangedal Kraft gjennom Drangedal Energi Holding AS.

Telemark Energi AS er et konsern med over 100 års erfaring innen produksjon av kraft, og produserer i dag 310 GWh kraft per år. Konsernet leverer også strøm og bredbånd til flere tusen husstander i Nome og Midt-Telemark. Telemark Energi er eid av Nome og Midt- Telemark kommuner, med hovedkontor i Ulefoss i Nome kommune.

Fakta om hybridkraftprosjektet

Vind- og solkraftverket vil være lokalisert i fjellområdene mellom Brunane og Luberg, og omfatter areal i både Drangedal og Nome kommuner.

Området er valgt ut basert på en rekke kriterier. Etter flere innledende studier, har vi vurdert eventuelle konflikter med både natur-, miljø- og samfunnsinteresser. Vi har sett på hvor synlig anlegget vil være for omgivelsene, hvor stor avstand det er til boligbebyggelse, i hvilken grad anlegget vil påvirke biologisk mangfold, samt hvorvidt kraftverket vil berøre inngrepsfrie naturområder.

Vi har også tatt i betraktning at Statnett allerede har en høyspentlinje i fjellområdet. Ved å plassere dette vind- og solkraftverket i et allerede berørt område hvor det er tilrettelagt for energitilførsel, vil det ikke være behov for å bygge nye kraftlinjer inn til anlegget.

  • Prosjektet har et foreløpig planlagt areal på 32 km². Dette inkluderer 1 km² som vil brukes til veier og standplasser for turbinene. I tillegg inkluderer det 4 km² til solparken.

  • Antall turbiner: 57*

  • Antatt årlig produksjon: ca. 1,5 TWh*

  • Turbinhøyde: ca. 200-250 m totalhøyde
  • Ferdigstilt: Vindturbinene kan stå klare i 2029. Solkraftutbyggingen kan komme gradvis etter dette.
  • Konsesjonstid: 30 år (Konsesjonstiden er den tiden det kan bli gitt gitt tillatelse til at vindturbinene kan stå. Etter det må det søkes på nytt)

*Blir prosjektarealet mindre vil det bli færre turbiner og færre solceller og mindre produksjon

Kart Prosjektområde Hjemmeside
Foreløpig planområde

Visualiseringer

Visualiseringer av det planlagte hybridkraftverket kan lastes ned fra lenken under.

Visualiseringer

19 06 23 19 56 11 119M
Visualisering av vindkraftverket slik det kan se ut fra toppen av Luberg. (Oppstillingsplass og veier er ikke inkludert).

Lokalt eierskap

For denne type prosjekter er det viktig å involvere kommunene og gi lokal styring av prosjektet. Kommunene vil igjennom eierskapet i Drangedal Kraft og Telemark Energi få eierskap på 49 prosent i anlegget. Dersom Drangedal Kraft og Telemark Energi skulle velge å selge seg helt eller delvis ut av kraftverket, vil de selv kunne velge hvem de vil selge til. Et eventuelt salg må også vedtas av kommunestyrene. Denne eierskapsmodellen sikrer derfor demokratisk kontroll for lokalmiljøet.

Lokale ringvirkninger

Dersom kommunene vedtar å bygge et kombinert vind- og solkraftverk i fjellområdet mellom Drangedal og Nome, vil det gi betydelige årlige inntekter til kommunene i form av eiendomsskatt, produksjonsavgift og eventuelt beløp avsatt til lokale formål. Kommunenes inntekter er avhengige av endelig prosjektstørrelse, og vil endres dersom prosjektets areal blir forandret. Tallene under viser hvor store ringvirkningene vil være ved en full utbygging:

Kommunale inntekter

Prosjektet kan gi en inntekt på ca. 80 millioner kroner årlig til Drangedal og Nome kommuner gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift. Dette betyr mer til velferd i kommunene. En slik årlig ekstrainntekt på 80 millioner tilsvarer utgiften for omtrent 75 sykehjemsplasser* i året eller kostnaden for flere kilometer med ny vei.

Regjeringen har også foreslått at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh avsettes til lokale formål som natur og andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Det vil komme mer informasjon om denne ordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Et beløp på 0,2 øre/kWh vil gi over 2 millioner kroner årlig til lokale formål, og kommer som et tillegg til eiendomsskatt og produksjonsavgift. 

Verdiskaping i anleggsfase

Hybridkraftverket vil ha en estimert investeringskostnad på 7-8 milliarder kroner. Erfaringer fra andre prosjekter viser at omtrent 30 prosent av dette vil gå til anleggsarbeid i forbindelse med veier og annen infrastruktur – en jobb som kan gjøres av lokale/regionale/nasjonale aktører.

*Gjennomsnittsberegning basert på tall fra KOSTRA (SSB).

Verdiskaping i driftsfase

Et hybridkraftverk krever regelmessig service og tilsyn. Det betyr flere lokale jobber. For et hybridkraftverk med 50-60 vindturbiner og tilhørende solceller, vil det anslagsvis kreve cirka 8-10 ansatte.

Øvrige offentlige inntekter

Øvrige offentlige inntekter omfatter innmatingstariff som vil følge av prosjektet, og vil gi ca. 22 millioner kroner i året. I tillegg vil det bli inntektsskatt fra selskapene, men denne vil variere med strømpriser og et eventuelt overskudd.

Fond for allmennyttige formål

Det er vanlig å etablere et allmennyttig fond for berørte lokalsamfunn som vil styres av lokale aktører. Slike initiativer kan for eksempel være:

  • Turstier for ulike brukergrupper
  • Idrettslag eller foreninger som har behov for midler
  • Energieffektiviseringsprosjekter

Dette er prosessen for endelig godkjenning av hybridkraftverket

I år trådte det i kraft nye lover som gir kommunene full bestemmelsesrett i vindkraft- spørsmål. Når kommunene har godkjent vind- og solkraftprosjektet, kan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gi tillatelse til at vindkraftanlegget faktisk kan bygges. Prosessen frem til endelig godkjenning av prosjektet er skissert under. Det vil være flere offentlige høringer hvor alle gis mulighet til å si sin mening før en avgjørelse foreligger.

Prosess

Kort fortalt vil de første stegene se slik ut:

  • Eksterne uavhengige fagmiljøer skal, gjennom feltarbeid og studier, gjennomføre en konsekvensutredning. Dette vil danne et faglig kunnskapsgrunnlag før kommunene (og deretter NVE) tar endelig stilling til prosjektet.

 

  • Dersom konsesjonsprosessen viser at prosjektet har for store negative konsekvenser, vil ikke prosjektet bli godkjent. Historisk har kun en tredjedel av prosjektene i konsesjonsprosess hos NVE fått tillatelse til utbygging.

Elementer som utredes og vurderes i forbindelse med en konsesjonssøknad er eksempelvis:

  • Landskap
  • Kulturminner
  • Friluftsliv
  • Støy og skyggeberegninger
  • Folkehelse
  • Naturtyper
  • Vegetasjon
  • Dyreliv
  • Fremmede arter
  • Geologisk mangfold
  • Samlet belastning jf. naturmangfoldsloven
  • Synlighetskart

Hvorfor trenger regionen mer kraft?

Flere industribedrifter holder til i Drangedal og Nome, samtidig som stadig flere selskaper ser store muligheter i kommunene. I dag er det for eksempel flere nye bedrifter som ønsker å etablere seg i og rundt Herøya Industripark. I takt med det grønne skiftet er tilgang til fornybare energiressurser en avgjørende faktor for selskaper. I tillegg vil en eventuell utvikling av Fensfeltet kreve betydelig med kraft. Dette prosjektet vil dermed legge grunnlaget for ytterligere grønn industriutvikling i regionen.

På nåværende tidspunkt produserer 36 vannkraftverk i Grenlands-kommunene og Nome nærmere 1 TWh med kraft, men det er begrenset med mulighet til å produsere mer vannkraft. Totalt har regionen behov for omtrent 8 TWh frem mot 2030, som tilsvarer strømforbruket til 400.000 husstander i Norge. Dette prosjektet kan være med å tilrettelegge for en grønnere region, med økt vekst, verdiskaping og arbeidsplasser.

Vil du vite mer om vindkraft?

Vi vet at et vindkraftanlegg er et inngrep i naturen, og det vil være synlig for lokalmiljøet. Selv om vi bygger ut så skånsomt som vi kan, og plasserer turbinene minst mulig synlig, vil det være en belastning for lokalmiljøet.

Vi mener derfor det er riktig at lokalmiljøet får noe igjen for denne belastningen igjennom lokalt eierskap og verdiskaping, og at det sikres en demokratisk kontroll med utbyggingen igjennom offentlig eierskap.  Vi håper at fordelene for klimaet, lokal verdiskaping og inntekter til felleskapet, tas i betraktning når en nå skal avgjøre om en skal undersøke mulighetene for å gjennomføre dette prosjektet.

Å starte en konsekvensutredning vil gi faktagrunnlag til kommunene som skal si ja eller nei til prosjektet. Å starte en konsekvensutredning er ikke det samme som å si ja til utbygging. Det er å si ja til kunnskapen som er nødvendig for å eventuelt kunne si ja på et senere tidspunkt.

Forhåpentligvis har vi med dette gitt svar på noen av dine spørsmål om prosjektet. Om du synes at noe er uklart, svarer vi mer enn gjerne på alt det du måtte lure på. 

Kontaktperson for dette prosjektet er: 

Gaute Tjensvoll, gaute.tjensvoll@fredolsen.com