Logo Renewables Neg
IMG 0693 Photomontage

Fløystadfjellet hybridkraftverk

Fløystadfjellet hybridkraftverk er planlagt på fjellområdet Fløystadfjellet - Kamsvågfjellet i Tingvoll kommune.

Et vind- og solkraftprosjekt med nasjonal aktør i ryggen

Det norskeide selskapet Fred. Olsen Renewables ønsker å øke kraftproduksjonen på Nordmøre. Dersom det kombinerte vind- og solkraftverket i Tingvoll blir godkjent, kan det stå klart fra og med 2029-2030. Prosjektområdet er lokalisert på fjellområdet mellom Fløystadfjellet og Kamsvågfjellet.

Nå ønsker vi hente inn kunnskap fra lokalmiljøet for å oppklare om grunneiere, kommune og lokalsamfunn ønsker å gå videre med prosjektet i Tingvoll. Dersom planene går gjennom, kan vindturbinene stå klare i 2029-2030, mens solkraftverket vil settes opp stegvis etter det.

Hvem står bak prosjektplanene?

Fred. Olsen Renewables er en norskeid energiprodusent som leverer ren og bærekraftig elektrisitet. Selskapet har over 30 års erfaring med vindkraft og utvikler, bygger, drifter og eier egne vindkraftverk. I dag har Fred. Olsen Renewables 12 vindkraftverk i drift i Norge, Sverige og Skottland, som i 2022 produserte over 2,1 TWh fornybar energi. Det tilsvarer forbruket til cirka 577 000 husholdninger.*

*Antall husholdninger er basert på vår produksjon og gjennomsnittlig forbruk i landene der vi har produksjon.

Lokalt eierskap?

For denne type prosjekter er det viktig å involvere kommune og lokalsamfunn. Vi vil derfor undersøke mulighetene for ytterligere lokal forankring i regionen.

En stor mulighet for Tingvoll kommune

Vind- og solkraftverket vil være lokalisert i fjellområdene mellom Fløystadfjellet og Kamvågfjellet. Området er valgt ut basert på en rekke kriterier. Etter innledende studier, har vi vurdert eventuelle konflikter med både natur-, miljø- og samfunnsinteresser. Vi har vurdert forholdet til drikkevannskilder, sett på hvor synlig anlegget vil være for omgivelsene, hvor stor avstand det er til boligbebyggelse, og i hvilken grad anlegget vil påvirke biologisk mangfold.

Dersom det skulle bli aktuelt å gå videre i prosessen vil det bli arrangert åpne folkemøter om prosjektet i regi av offentlige myndigheter, og det vil være behov for å innhente mye kunnskap om fordeler og ulemper av et slikt prosjekt gjennom en konsekvensutredning før kommunen avgjør om de sier ja eller nei til prosjektet.

Det ble høsten 2023 lansert et prosjektområde hvor deler av arealet som var aktuell for turbinplasseringer lå innenfor nedbørsfeltet til Storvatnet og Torjulvatnet. Basert på innspill fra blant annet Tingvoll kommune og Kristiansund kommune, har vi oppdatert prosjektarealet, og legger følgende forutsetninger til grunn for videre arbeid:

  • Turbinpunkt, trafostasjon og veier lokaliseres på utsiden av grensen til nedslagsfeltet for drikkevannskilden Storvatnet/Herredsdalsvatnet
  • Sikkerhetsavstand til drikkevannskildens nedbørsfelt vurderes

På bakgrunn av denne endringen, vurderer vi det som realistisk med ca. 12-15 vindturbiner. I de kommunale beregningene bruker vi derfor 14 turbiner som utgangspunkt (100 MW), og for solceller beregner vi inntekter basert på en fremtidig utbygging tilsvarende halvparten av den installerte kapasiteten for vindkraft (dvs. 50 MW).

Basert på det vi hittil vet om området vurderer vi to alternative adkomstveier for frakt av turbinkomponenter. Vi vurderer p.t. Torjulvågen som det mest aktuelle alternativet for ilandføring og adkomstvei, men en veitrase opp fra Gyl kan også bli vurdert.

Foreløpige nøkkeltall om det oppdaterte prosjektarealet: 

  • Prosjektet har et foreløpig planlagt areal på 4,5 km². Dette inkluderer 0,12 km² som vil brukes til veier og standplasser for turbinene.*

  • Antall turbiner: ca. 14

  • Antatt årlig produksjon: ca. 335 GWh**

  • Turbinhøyde: ca. 200-250 m totalhøyde
  • Ferdigstilt: Vindturbinene kan stå klare i 2029-2030. Solkraftutbyggingen kan komme gradvis etter dette.
  • Forventet konsesjonsperiode: 30 år. (Konsesjonstiden er den tiden det kan bli gitt tillatelse til at vindturbinene kan stå. Etter det må det søkes på nytt)

*Blir prosjektarealet mindre vil det bli færre turbiner og færre solceller og mindre produksjon
** Forutsetter produksjon fra 14 vindturbiner (100 MW) og 50 MW solkraft

Prosjektområde Januar 2024
Mulig prosjektområde for vind- og solkraft

Visualiseringer

Visualiseringer av det planlagte hybridkraftverket kan lastes ned fra lenken under.

Visualiseringer

Lokale ringvirkninger

Dersom kommunen vedtar å bygge et kombinert vind- og solkraftverk i Tingvoll, vil det gi betydelige årlige inntekter til kommunen i form av eiendomsskatt og produksjonsavgift. Endelig prosjektavgrensning vil være med å påvirke disse tallene, og foreløpige tall for antall turbiner, produksjon og kommunale inntekter er basert på en full utbygging.

Kommunale inntekter

Prosjektet kan gi en inntekt på ca. 15,8-18 millioner kroner årlig til Tingvoll kommune gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift*. Dette betyr mer til velferd, næring og utvikling i kommunen.

*Forutsetninger: 7 promille i eiendomsskatt og 2,3 øre/kWh i produksjonsavgift. Differansen mellom 15,8 og 18 skyldes hvorvidt det innføres eiendomsskatt på solkraft.

Verdiskapning i anleggsfase

Hybridkraftverket vil ha en estimert investeringskostnad på 1,6 milliarder kroner. Erfaringer fra andre prosjekter viser at rundt 30 prosent av dette er kostnader knyttet til anleggsarbeid som kan gjøres av lokale/ regionale/ nasjonale aktører.

Verdiskapning i driftsfase

Et hybridkraftverk krever regelmessig service og tilsyn. Det betyr flere lokale jobber. For et hybridkraftverk med ca. 14 turbiner og tilhørende solceller, vil det anslagsvis kreve cirka 3-4 ansatte.

Øvrige offentlige inntekter

Øvrige offentlige inntekter omfatter innmatingstariff som vil følge av prosjektet, og vil gi ca. 5 millioner kroner i året. I tillegg vil det tilfalle inntektsskatt og grunnrenteskatt fra selskapene, men disse vil variere med strømpriser og et eventuelt overskudd.

Fond for allmennyttige formål

Det er vanlig å etablere et allmennyttig fond for berørte lokalsamfunn, som vil styres av lokale aktører. Slike initiativer kan for eksempel være:

  • Turstier for ulike brukergrupper
  • Idrettslag eller foreninger
  • Energieffektiviseringsprosjekter

Dette er prosessen for endelig godkjenning av kraftverket

I juli 2023 trådte det i kraft nye lover som gir kommunene full bestemmelsesrett i vindkraftspørsmål. Når kommunene har godkjent prosjektplanene, kan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gi tillatelse til at kraftverk faktisk kan bygges. Prosessen frem til endelig godkjenning av prosjektet er skissert under. Det vil være flere offentlige høringer hvor alle gis mulighet til å si sin mening før en avgjørelse foreligger.

Prosess

Kort fortalt vil de første stegene se slik ut:

  • Eksterne uavhengige fagmiljøer skal, gjennom feltarbeid og studier, gjennomføre en konsekvensutredning. Dette vil danne et faglig kunnskapsgrunnlag før kommunene (og deretter NVE) tar endelig stilling til prosjektet.

 

  • Dersom konsesjonsprosessen viser at prosjektet har for store negative konsekvenser, vil ikke prosjektet bli godkjent. Historisk har kun en tredjedel av prosjektene i konsesjonsprosess hos NVE fått tillatelse til utbygging.

Elementer som utredes og vurderes i forbindelse med en kosesjonssøknad er eksempelvis:

  • Landskap
  • Kulturminner
  • Friluftsliv
  • Støy og skyggeberegninger
  • Folkehelse
  • Naturtyper
  • Vegetasjon
  • Dyreliv
  • Fremmede arter
  • Geologisk mangfold
  • Samlet belastning jf. naturmangfoldloven
  • Synlighetskart

Hvorfor trenger regionen mer kraft?

Tilgang til kraft er viktig for å skape arbeidsplasser på Nordmøre. I takt med det grønne skiftet er tilgang til fornybare energiressurser en viktig faktor for selskaper. Mye av den eksisterende prosessindustrien på Nord-Vestlandet har problemer med å sikre seg nye kraftavtaler innen 2030. Dette hybridkraftverket vil kunne være med å legge grunnlaget for eksisterende og ny grønn industriutvikling i regionen, og gi muligheter lokalt i Tingvoll. Mye av den potensielle vannkraften er allerede utbygd, og det finnes for tiden ingen store kraftprosjekter under utvikling i regionen. Fløystadfjellet hybridkraftverk kan være med å tilrettelegge for en grønnere region med økt vekst, verdiskaping og arbeidsplasser.

Møre og Romsdal er i dag et område som har mer forbruk enn produksjon, med middelproduksjonen av kraft på 7,5 TWh og et forbruk i 2022 på ca. 13 TWh*. Fylket er derfor i stor grad avhengig av at andre produserer kraften som forbrukes.

*Kilde: THEMA Consulting – Kraftløftet, utarbeidelse av regionale kunnskapsgrunnlag 

Samfunnsnyttig og effektiv arealbruk

Verden skal fase ut fossile energikilder. I Norge betyr dette at vi må bytte ut halvparten av energibruken vår, som i dag er fossil, med elektrisk kraft. Miljødirektoratet sier at vi trenger 34 TWh med ny kraft frem mot 2030 for å nå klimamålene. For å produsere denne kraften med hybrid kraftproduksjon, vil man trenge ca. 500 km² med «planområde». Dette tilsvarer 1% av arealet som brukes til skogsdrift i Norge. Verdiskapning fra 500 km² med hybridkraft vil overgå verdiskapningen fra all tømmerhogst i Norge. Hybrid kraftproduksjon er en veldig god arealutnyttelse, og kan gi store muligheter for både Tingvoll kommune og regionen rundt.

Tilrettelegging av vind- og solkraft er god distriktspolitikk som gir store inntekter og verdiskapning i distriktene, og som senker kraftprisene til både befolkning og industri. Tjenesteytende bedrifter i storbyene kan tåle høye kraftpriser, men det gjør ikke alle hjørnesteinsbedriftene i distriktene.

Interessert i mer kunnskap?

Vi vet at et kraftverk er et inngrep i naturen, og det vil være synlig for lokalmiljøet. Vi mener derfor det er riktig at lokalmiljøet får noe igjen for denne belastningen gjennom verdiskaping og muligheter for lokalt/regionalt eierskap.

Vi håper at fordelene for klimaet, lokal verdiskaping og inntekter til felleskapet, tas i betraktning når en nå skal avgjøre om en skal undersøke mulighetene for å gjennomføre dette prosjektet. Å gjennomføre en konsekvensutredning vil gi kunnskap for å vurdere fordeler og ulemper når kommunen senere skal ta stilling til prosjektet. Å starte en konsesjonsprosess er ikke et ‘ja til utbygging’ - det er å si ja til å innhente kunnskapen som er nødvendig for eventuelt å kunne si ja på et senere tidspunkt.

Forhåpentligvis har vi med dette gitt svar på noen av dine spørsmål om prosjektet. Om du synes at noe er uklart, svarer vi mer enn gjerne på alt det du måtte lure på. 

Ta kontakt med Gaute Tjensvoll for mer informasjon:  gaute.tjensvoll@fredolsen.com