Fred. Olsen Renewables er et norskeid selskap som utvikler, bygger, drifter og eier anlegg innenfor fornybar energi. Selskapet har over 30 års erfaring, og innehar i dag majoritetseierskap i 12 storskala vindkraftverk i Skottland, Sverige og Norge.

I denne type prosjekter er det viktig å involvere kommunene og gi lokal styring av prosjektet. Etter oppfordring fra Vågå kommune, har vi invitert det lokale energikonsernet, AS Eidefoss inn på eiersiden. Dersom energikonsernet blir med på eiersiden, sikrer vi ytterligere lokal involvering og medvirkning, i tillegg til verdiskaping.

AS Eidefoss eies av kommunene Vågå, Lom, Lesja, Dovre og Sel, og har ikke tatt standpunkt i prosjektet per dags dato. Hvorvidt man skal bygge vind- og solkraft i Vågå er en beslutning som tas av lokalsamfunn og politikere.

En mulig eierskapsmodell kan være at Vågå og de resterende kommunene, igjennom eierskapet i Eidefoss, eventuelt få eierskap på 49 prosent i en vindkraftkonsesjon og en rettighet til 49% eierandel av Vågå energipark. Dersom Eidefoss blir eier, og ikke ønsker å realisere hele sin andel av energiparken, vil de selv kunne velge hvem de vil ta inn som partnere til dette. Eidefoss kan beholde eierandelen i konsesjonen selv om man skulle ta med partnere til realisering av selve energiparken. Denne eierskapsmodellen sikrer derfor demokratisk kontroll for lokalmiljøet.

Vågå energipark vil gi store årlige inntekter til kommunen, samt varige arbeidsplasser. De samlede kommunale inntektene fra de 47 vindturbinene er estimert til å være på ca. 1,6-2,0* milliarder kroner over de første 30 årene, basert på våre beregninger med forventet rammeverk og kostnader/inntekter. Våre beregninger viser også at prosjektet vil betale offentlige nettavgifter på ca. 700 millioner over denne perioden, og at staten vil ta inn ca. 7 milliarder gjennom inntektsskatt og grunnrenteskatt**. Som annen kraftproduksjon vil også eventuell solkraft gi ytterligere kommunale inntekter i fremtiden. Dersom samme mengde kraft som Vågå energipark produserer skal produseres med atomkraft eller havvind, kan det koste samfunnet mellom 4 og 11 milliarder i subsidier. Prosjektområdet er lokalisert nord for Vågåmo og sør for Jønndalen, i fjellområdet rundt Storhøe og Brånåhøe.

* Intervall basert på både et konservativt investeringsbeløp som er 25% lavere enn dagens kostnadsnivå,
og et investeringsbeløp basert på dagens marked. Beløp i 2024-priser.
** Det er innført grunnrenteskatt på vindkraft fra 2024. Dette kan gjøre prosjektet ulønnsomt.​

Anlegget vil være synlig for omgivelsene. Vi har laget flere foreløpige illustrasjoner på hvordan anlegget kan se ut fra ulike deler av Vågå. Disse vil oppdateres etter hvert som prosjektet modnes. Foreløpig er antall turbiner, størrelse, og plassering basert på innledende studier, og vil endre seg som følge av ny kunnskap og dialog med kommune, grunneiere og lokalsamfunn. På prosjektsiden kan du følge med på hvordan kraftverket kan se ut etter hvert som prosjektet utvikler seg. De foreløpige illustrasjonene inkluderer vindturbiner med en totalhøyde på 200 meter, og er utarbeidet for at lokalsamfunnet skal få en forståelse av hvilken visuell påvirkning disse kan gi. Etter hvert som prosjektet modnes vil man kunne lage visualiseringer som også omfatter veitrasé, oppstillingsplass og eventuelle solcelleområder, men dette er et mer omfattende arbeid som også krever mer kunnskap om blant annet aktuelle veitraséer.

Ja, dersom kommunen vedtar å bygge et kombinert vind- og solkraftverk i Vågå, vil det gi betydlige årlige inntekter til kommunen i form av eiendomsskatt og produksjonsavgift. Endelig prosjektstørrelse vil være med å påvirke disse tallene, og foreløpige tall for antall turbiner, produksjon og kommunale inntekter er basert på en full utbygging av vindkraft-delen.

I juli 2023 trådte det i kraft nye lover som gir kommunene full bestemmelsesrett i vindkraft- spørsmål. Når kommunene har godkjent vind- og solkraftprosjektet, kan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gi tillatelse til at vindkraftanlegget faktisk kan bygges. Prosessen frem til endelig godkjenning av prosjektet er skissert under. Det vil være flere offentlige høringer, hvor alle gis mulighet til å si sin mening, før en avgjørelse foreligger.

Å kombinere produksjonen av vindkraft- og solkraft på samme areal er god arealutnyttelse. Det gir mer produksjon innenfor det samme prosjektområdet, og gir en optimal utnyttelse av infrastrukturen som etableres i et slikt prosjekt. Vinden vil variere gjennom året, men overføringsnettet dimensjoneres slik at den kan ta toppene når det blåser som mest. Det betyr at nettet har ledig kapasitet i en stor del av året, og denne kan utnyttes bedre når man kombinerer to energiressurser, der produksjon korrelerer motsatt med hverandre med tanke på sesongvariasjoner. Vinden blåser mest på vinteren, og da er det minst sol. På sommeren hvor det blåser mindre er det derimot flest soltimer.

Vind- og solressurser sammenfaller også på samme areal i Norge pga. topografi. Det er på de åpne, høyereliggende områdene det er god vindressurs, men det er også her det er størst horisont og best solressurs. Hybrid kraftproduksjon med moderne teknologi øker arealutnyttelsen, og gir tre ganger så mye kraft per areal som regulerbar vannkraft, eller to ganger så mye kraft per areal som bygget vindkraft. I tillegg kan et kombinert vind- og solkraftanlegg dele på servicepersonell.

Tilrettelegging av vind- og solkraft er god distriktspolitikk som gir store inntekter og verdiskapning i distriktene, og som senker kraftprisene til både befolkning og industri. Tjenesteytende bedrifter i storbyene kan tåle høye kraftpriser, men det gjør ikke alle hjørnesteinsbedriftene i distriktene.

På klimatoppmøtet i Dubai i desember (COP28) ble verdens land enige om å omstille seg vekk fra fossile brensler. Frem mot 2050 skal Norge redusere CO₂ utslipp med 90-95%. Mye av dagens utslipp kommer fra forbruk av fossil energi som i dag utgjør ca. 50% av vårt energiforbruk. For å erstatte fossil energi med elektrisk kraft, trenger Norge 40-60 TWh med ny kraftproduksjon. I tillegg kommer ca. 20 TWh økt forbruk. For å produsere 60 TWh med hybrid kraftproduksjon vil det kreve ca. 1 000 km² med prosjektområde.

Vi håper at fordelene med distriktsutvikling, lokal verdiskaping og inntekter til felleskapet tas i betraktning når man skal avgjøre om man skal undersøke mulighetene for å gjennomføre dette prosjektet. Å gjennomføre en konsekvensutredning vil gi kunnskap for å vurdere fordeler og ulemper før kommunen senere skal ta stilling til prosjektet. Å starte en konsesjonsprosess er ikke et ‘ja til utbygging’ - det er å si ja til å innhente kunnskapen som er nødvendig for eventuelt å kunne si ja på et senere tidspunkt.

Forhåpentligvis har vi gitt svar på noen av dine spørsmål om prosjektet. Om du synes at noe er uklart, svarer vi mer enn gjerne på alt du måtte lure på.

Kontakt: Gaute Tjensvoll, gaute.tjensvoll@fredolsen.com