Det norskeide selskapet Fred. Olsen Renewables foreslår å øke kraftproduksjonen i Agder. Prosjektområdet er lokalisert vest i Evje og Hornnes, i fjellområdet rundt Lauvåsknuten. Fred. Olsen Renewables arbeidet med prosjektplanene i 2019, og det er inngått avtale med grunneierne i området for oppføring av vindturbiner.

Nå ønsker vi hente inn kunnskap fra lokalmiljøet for å oppklare om kommune og lokalsamfunn ønsker å gå videre med prosjektet. Dersom kommunen, og deretter NVE, sier ja til prosjektet, kan vindturbinene stå klare i 2029. Solkraftverket kan settes opp gradvis etter det, dersom grunneierne og kommunen ønsker dette.

Tveiteheia kraftverk vil gi store årlige inntekter til kommunen, samt varige arbeidsplasser frem mot 2060. De samlede kommunale inntektene fra vindturbinene er estimert til å være ca. 650-780* millioner kroner til kommunen over levetiden, basert på våre beregninger med forventet rammeverk og kostnader/inntekter. Våre beregninger viser også at prosjektet vil betale offentlige nettavgifter på ca. 180 millioner over levetiden, og at staten vil ta inn 1,1 milliarder gjennom inntektsskatt og grunnrenteskatt**. Som annen kraftproduksjon vil også eventuell solkraft også gi ytterligere kommunale inntekter i fremtiden.

Dersom kraften fra Tveiteheia skal bygges med atomkraft eller havvind kan det koste samfunnet mellom 1,5 og 4 milliarder i subsidier.

Prosjektet er lokalisert i heiområdene ca. 8 km vest for Evje sentrum. Området er valgt ut basert på en rekke kriterier. Etter flere innledende studier, har vi vurdert eventuelle konflikter med både natur-, miljø- og samfunnsinteresser. Vi har sett på hvor synlig anlegget vil være for omgivelsene, hvor stor avstand det er til boligbebyggelse, samt i hvilken grad anlegget vil påvirke biologisk mangfold. Prosjektet har allerede aksept fra de berørte grunneierne innenfor prosjektområdet for oppføring av vindturbiner.

Mesteparten av vannkraftpotensialet i Agder er allerede utnyttet. Det finnes noen mindre prosjekter, som Fennefoss og Syrtveitfossen, som kan produsere 184 GWh. Dette er litt under halvparten av hva vindturbiner i Tveiteheia kan produsere.

* Intervall basert på både et konservativt investeringsbeløp som er 25% lavere enn dagens kostnadsnivå,
og et investeringsbeløp basert på dagens marked. Beløp i 2023-priser.
** Det er planlagt innførsel av grunnrenteskatt på vindkraft fra 2024. Dette kan gjøre prosjektet ulønnsomt.

Anlegget vil være synlig for omgivelsene. Vi har laget flere foreløpige illustrasjoner på hvordan anlegget kan se ut fra ulike deler av Evje og Hornnes. Disse vil oppdateres etter hvert som prosjektet modnes. Foreløpig er antall turbiner, størrelse, og plassering basert på innledende studier, og vil endre seg som følge av ny kunnskap og dialog med kommune, grunneiere og lokalsamfunn.

De foreløpige illustrasjonene inkluderer vindturbiner med en totalhøyde på 200 meter, og er utarbeidet for at lokalsamfunnet skal få en forståelse av hvilken visuell påvirkning disse kan gi.

Etter hvert som prosjektet modnes vil man kunne lage visualiseringer som også omfatter veitrasé, oppstillingsplass og eventuelle solcelleområder, men dette er et mer omfattende arbeid som også krever mer kunnskap om blant annet aktuelle veitraséer.

Ja, dersom kommunen vedtar å bygge et kombinert vind- og solkraftverk i Evje og Hornnes, vil det gi betydlige årlige inntekter til kommunen i form av eiendomsskatt og produksjonsavgift. Nye beregninger av de kommunale inntektene er høyere enn hva vi kommuniserte i 2019. Dette skyldes blant annet teknologiutvikling og innføring av produksjonsavgift. Endelig prosjektstørrelse vil være med å påvirke disse tallene, og foreløpige tall for antall turbiner, produksjon og kommunale inntekter er basert på en full utbygging.

I år trådte det i kraft nye lover som gir kommunene full bestemmelsesrett i vindkraftspørsmål. Når kommunene har godkjent vind- og solkraftprosjektet, kan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gi tillatelse til at vindkraftanlegget faktisk kan bygges. Prosessen frem til endelig godkjenning av prosjektet er skissert under. Det vil være flere offentlige høringer, hvor alle gis mulighet til å si sin mening, før en avgjørelse foreligger.

Prosjektet har avtale med grunneierne om oppføring av vindturbiner, og en eventuell utvikling av solkraft på området avhenger av aksept fra både grunneiere og kommune. Dersom vi kommer til enighet med grunneierne om solkraft, og kommunen ønsker at både vindturbiner og solceller skal realiseres i området, planlegger vi å installere dette stegvis etter at vindturbinene er i drift.

I første omgang ser vi for oss å utnytte et område på ca. 200-300 mål for solkraft. Erfaringer som både vi, grunneiere og kommune gjør i forbindelse med dette, vil avgjøre om det er aktuelt med utvidelse av solkraft i prosjektområdet.

Å kombinere produksjonen av vindkraft- og solkraft på samme areal er god arealutnyttelse. Det gir mer produksjon innenfor det samme prosjektområdet, og gir en optimal utnyttelse av infrastrukturen som etableres i et slikt prosjekt. Vinden vil variere gjennom året, men overføringsnettet dimensjoneres slik at den kan ta toppene når det blåser som mest. Det betyr at nettet har ledig kapasitet i en stor del av året, og denne kan utnyttes bedre når man kombinerer to energiressurser, der produksjon korrelere motsatt med hverandre med tanke på sesongvariasjoner. Vinden blåser mest på vinteren, og da er det minst sol. På sommeren hvor det blåser mindre er det derimot flest soltimer.

Vind- og solressurser sammenfaller også på samme areal i Norge pga. topografi. Det er på de åpne, høyereliggende områdene det er god vindressurs, men det er også her det er størst horisont og best solressurs. Hybrid kraftproduksjon med moderne teknologi øker arealutnyttelsen, og gir tre ganger så mye kraft per areal som regulerbar vannkraft, eller to ganger så mye kraft per areal som bygget vindkraft. I tillegg kan et kombinert vind- og solkraftanlegg dele på servicepersonell.

Tilrettelegging av vind- og solkraft er god distriktspolitikk som gir store inntekter og verdiskapning i distriktene, og som senker kraftprisene til både befolkning og industri. Tjenesteytende bedrifter i storbyene kan tåle høye kraftpriser, men det gjør ikke alle hjørnesteinsbedriftene i distriktene.

Evje og Hornnes er en utmarkskommune, og en betydelig del av befolkningsgrunnlaget har tradisjonelt vært avhengig av utnyttelsen av kommunens utmarksressurser. Skogsdrift har tradisjonelt vært en viktig næring som har generert mange arbeidsplasser i området. Imidlertid har digitaliseringen i nyere tid redusert behovet for papir, og i kombinasjon med effektiviseringen av skogsbruket har denne næringen gradvis mistet noe av sin strategiske betydning.

Samtidig påvirker skogsdriften naturmiljøet betydelig, og store arealer i kommunen i dag er kultivert som skog, med et omfang på rundt 120-190 km2. Til sammenligning er planområdet til kraftverket 9 km2.

Bruttoinntekten for skogseierne i kommunen er anslått til ca. 14 millioner for denne utmarksbruken (2022-tall). Sammenlignet med dette viser vind- og solkraftpotensialet betydelig høyere avkastning i forhold til arealbruk. Overgangen til fornybare energikilder som vind- og solkraft kan derfor bidra til en mer bærekraftig utvikling og redusert press på naturområdene i Evje og Hornnes, samtidig som det gir økonomiske fordeler til fellesskapet i kommunen.

Vi håper at fordelene med distriktsutvikling, lokal verdiskaping og inntekter til felleskapet, tas i betraktning når man skal avgjøre om man skal undersøke mulighetene for å gjennomføre dette prosjektet. Å gjennomføre en konsekvensutredning vil gi kunnskap for å vurdere fordeler og ulemper før kommunen senere skal ta stilling til prosjektet. Å starte en konsesjonsprosess er ikke et ‘ja til utbygging’ - det er å si ja til å innhente kunnskapen som er nødvendig for eventuelt å kunne si ja på et senere tidspunkt.

Forhåpentligvis har vi med dette gitt svar på noen av dine spørsmål om prosjektet. Om du synes at noe er uklart, svarer vi mer enn gjerne på alt det du måtte lure på.

Ta kontakt med Gaute Tjensvoll, forretningsutvikler for Tveiteheia kraftverk, for mer informasjon: gaute.tjensvoll@fredolsen.com