Lokale ringvirkninger

Kommunale inntekter

Prosjektet kan gi en inntekt på xx millioner kroner årlig til Tønsberg og Sandefjord kommuner gjennom eiendomsskatt, produksjonsavgift og foreslått naturressursskatt. Dette betyr mer til velferd i kommunen. En årlig ekstrainntekt på xx millioner tilsvarer xx sykehjemsplasser eller xxx skoleplasser til grunnskoleelever. I tillegg har vind- og solkraft som regel en avkastning på 6-8 prosent på investert kapital, noe som i seg selv kan gi inntekter til kommunen ved lokalt eierskap.

Verdiskaping i anleggsfase

Solkraftverket vil ha en estimert investeringskostnad på xx milliarder kroner. Omtrent xx prosent av dette vil gå til anleggsarbeid i forbindelse med veier og annen infrastruktur – en jobb som kan gjøres av lokale/regionale/nasjonale aktører.

Verdiskaping i driftsfase

Et solkraftverk krever regelmessig service og tilsyn. Det betyr flere lokale jobber. For et solkraftverk med xx solceller, vil det anslagsvis kreve cirka xx ansatte.

Øvrige offentlige inntekter

Øvrige offentlige inntekter inkluderer innmatingstariff og inntekter til fylkeskommune og kommuner over inntektsutjevningen fra foreslått naturressursskatt. Til sammen vil de øvrige offentlige inntektene, som vil følge av prosjektet, gi nærmere xx millioner kroner i året. I tillegg vil det bli inntektsskatt fra selskapene, men denne vil variere med strømpriser og et eventuelt overskudd.

Fond for allmennyttige formål

Det er vanlig å etablere et allmennyttig fond for berørte lokalsamfunn som vil styres av lokale aktører. Slike initiativer kan for eksempel være:

Turstier for ulike brukergrupper Idrettslag eller foreninger som har behov for midler Energieffektiviseringsprosjekter

Kort fortalt vil de første stegene se slik ut:

• Eksterne uavhengige fagmiljøer skal gjennom feltarbeid og studier gjennomføre en konsekvensutredning. Dette vil danne grunnlaget for at konsesjonssøknaden – som er søknaden om å få lov til å bygge kraftverket – skal kunne sendes til NVE og kommunene.
• Dersom prosjektet har for store negative konsekvenser, vil ikke prosjektet bli akseptert. Historisk har kun en tredjedel av prosjektene i konsesjonsprosess fått tillatelse til utbygging.

Elementer som utredes og vurderes i forbindelse med en konsesjonssøknad er eksempelvis

• Landskap
• Kulturminner
• Friluftsliv
• Støy og skyggeberegninger
• Folkehelse
• Naturtyper
• Vegetasjon
• Dyreliv
• Fremmede arter
• Geologisk mangfold
• Samlet belastning jf. naturmangfoldsloven
• Synlighetskart

Hvorfor trenger Agder mer kraft?

Samtidig som mye av den eksisterende prosessindustrien i Agder har problemer med å sikre seg nye kraftavtaler innen 2030 er det også mange bedrifter som ser store muligheter i Agder-regionen, men som holdes tilbake på grunn av mangel på kraft. I takt med det grønne skiftet er tilgang til fornybare energiressurser en avgjørende faktor for selskaper. Dette prosjektet vil kunne være med å legge grunnlaget for eksisterende og ny grønn industriutvikling i regionen, og gi muligheter både lokalt i Åmli, men også på regionalt nivå.

Mye av den potensielle vannkraften er allerede utbygd i Agder-kommunene, og kun mindre prosjekter gjenstår (som for eksempel nylig utbygde Fennefoss, og Syrtveitfossen som er under utredning). Begge disse prosjektene kan til sammen bidra med 184 GWh, noe som tilsvarer ca. xxx% av kraften man kan få fra et solkraftverk i Åmli. Kraftoverskuddet er et viktig konkurransefortrinn i Agder. Simonstad solkraftverk kan være med å tilrettelegge for en grønnere region, med økt vekst, verdiskaping og arbeidsplasser.