Bjørnstigfjellet hybridkraftverk

Det norskeide selskapet Fred. Olsen Renewables foreslår å øke kraftproduksjonen i Agder. Prosjektområdet er i all hovedsak lokalisert vest i Åmli kommune, på grensen mot Bygland og Froland, men en mindre del av prosjektområdet er lokalisert i Froland kommune. Fred. Olsen Renewables arbeidet med prosjektplanene i 2019, og det er inngått avtale med grunneierne i området for oppføring av vindturbiner.

Nå ønsker vi hente inn kunnskap fra lokalmiljøet for å oppklare om kommunene og lokalsamfunn ønsker å gå videre med prosjektet. Dersom kommunene, og deretter NVE, sier ja til prosjektet, kan vindturbinene stå klare rundt 2030. Solkraftverket kan settes opp gradvis etter det, dersom grunneierne og kommunene ønsker dette.

Fred. Olsen Renewables er et norskeid selskap som utvikler, bygger, drifter og eier anlegg innenfor fornybar energi. Selskapet har over 30 års erfaring, og innehar i dag majoritetseierskap i 12 storskala vindkraftverk i Skottland, Sverige og Norge.

For denne type prosjekter er det viktig å involvere kommuner og lokalsamfunn, og vi vil derfor undersøke mulighetene for ytterligere lokal forankring i våre prosjekter gjennom deleierskap i prosjektet av kommunene eller via lokale/regionale kraftselskap.

Bildet til venstre viser Högaliden, i drift 2022. Moderne turbiner ruver over tretoppene, slik at trefelling ikke er påkrevd annet enn til adkomstvei og oppstillingsplasser. Bildet til høyre viser Brockloch Rig som ble satt i drift i 1996.

Bjørnstigfjellet hybridkraftverk vil gi store årlige inntekter til kommunene, samt varige arbeidsplasser frem mot 2060. De årlige kommunale inntektene fra vindturbinene er estimert til å være ca. 30 millioner kroner. Mesteparten av prosjektarealet er i Åmli kommune, og dermed vil Åmli kommune motta mesteparten av de kommunale inntektene.

Våre beregninger viser også at prosjektet vil betale offentlige nettavgifter på ca. 200-250 millioner over levetiden, og at staten vil ta inn 1,2 milliarder gjennom selskapsskatt og grunnrenteskatt*. Eventuell solkraft kan også gi ytterligere kommunale inntekter i fremtiden, eksempelvis dersom eiendomsskatt på solkraft blir vedtatt.

Prosjektet er lokalisert i heiområdene ca. 25 km vest for Åmli sentrum, helt på grensen mot Bygland og Froland. Deler av prosjektområdet strekker seg også noe inn i Froland kommune. Området er valgt ut basert på en rekke kriterier. Etter flere innledende studier, har vi vurdert eventuelle konflikter med både natur-, miljø- og samfunnsinteresser. Vi har sett på hvor synlig anlegget vil være for omgivelsene, hvor stor avstand det er til boligbebyggelse, samt i hvilken grad anlegget vil påvirke biologisk mangfold. Prosjektet har allerede aksept fra de berørte grunneierne innenfor prosjektområdet for oppføring av vindturbiner.

Mesteparten av vannkraftpotensialet i Agder er allerede utnyttet. Det finnes noen mindre prosjekter, som Fennefoss og Syrtveitfossen, som kan produsere 184 GWh. Dette er ca. en tredjedel av hva vindturbiner på Bjørnstigfjellet kan produsere.

* Basert på modelleringer fra annet sammenlignbart prosjekt

Prosjektet har et foreløpig planlagt areal på ca. 14 km². Dette inkluderer 0,42 km² som vil brukes til veier og oppstillingsplass for turbinene.

• Antall turbiner: ca. 25*
• Antatt årlig produksjon fra vindturbiner: ca. 550 GWh*
• Turbinhøyde: ca. 200-250 m totalhøyde
• Ferdigstilt: Vindturbinene kan stå klare i 2030. Solkraftutbyggingen kan komme gradvis etter dette.

• Forventet konsesjonsperiode: 30 år. (Konsesjonsperiode er den tiden det kan bli gitt tillatelse til at vindturbinene kan stå. Etter det må det søkes på nytt.)

* Blir prosjektarealet mindre, vil det bli færre turbiner og mindre produksjon

Ja, dersom kommunene vedtar å bygge et kombinert vind- og solkraftverk i Åmli og Froland, vil det gi betydelige årlige inntekter til kommunene i form av eiendomsskatt og produksjonsavgift. Nye beregninger av de kommunale inntektene er høyere enn hva vi kommuniserte i 2019. Dette skyldes blant annet teknologiutvikling og innføring av produksjonsavgift. Endelig prosjektstørrelse vil være med å påvirke disse tallene, og foreløpige tall for antall turbiner, produksjon og kommunale inntekter er basert på en full utbygging.

I 2023 trådte det i kraft nye lover som gir kommunene full bestemmelsesrett i vindkraftspørsmål. Når kommunene har godkjent vind- og solkraftprosjektet, kan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gi tillatelse til at vindkraftanlegget faktisk kan bygges. Prosessen frem til endelig godkjenning av prosjektet er skissert under. Det vil være flere offentlige høringer, hvor alle gis mulighet til å si sin mening, før en avgjørelse foreligger.

Prosjektet har avtale med grunneierne om oppføring av vindturbiner, og en eventuell utvikling av solkraft på området avhenger av aksept fra både grunneiere og kommune. Dersom vi kommer til enighet med grunneierne om solkraft, og kommunene ønsker at både vindturbiner og solceller skal realiseres i området, planlegger vi å installere dette stegvis etter at vindturbinene er i drift.

I første omgang ser vi for oss å utnytte et område på ca. 200-300 mål for solkraft. Erfaringer som både vi, grunneiere og kommune gjør i forbindelse med dette, vil avgjøre om det er aktuelt med utvidelse av solkraft i prosjektområdet.

Å kombinere produksjonen av vindkraft- og solkraft på samme areal er god arealutnyttelse. Det gir mer produksjon innenfor det samme prosjektområdet, og gir en optimal utnyttelse av infrastrukturen som etableres i et slikt prosjekt. Vinden vil variere gjennom året, men overføringsnettet dimensjoneres slik at den kan ta toppene når det blåser som mest. Det betyr at nettet har ledig kapasitet i en stor del av året, og denne kan utnyttes bedre når man kombinerer to energiressurser, der produksjon korrelere motsatt med hverandre med tanke på sesongvariasjoner. Vinden blåser mest på vinteren, og da er det minst sol. På sommeren hvor det blåser mindre er det derimot flest soltimer.

Vind- og solressurser sammenfaller også på samme areal i Norge pga. topografi. Det er på de åpne, høyereliggende områdene det er god vindressurs, men det er også her det er størst horisont og best solressurs. Hybrid kraftproduksjon med moderne teknologi øker arealutnyttelsen, og gir tre ganger så mye kraft per areal som regulerbar vannkraft, eller to ganger så mye kraft per areal som bygget vindkraft. I tillegg kan et kombinert vind- og solkraftanlegg dele på servicepersonell.

Tilrettelegging av vind- og solkraft er god distriktspolitikk som gir store inntekter og verdiskapning i distriktene, og som senker kraftprisene til både befolkning og industri. Tjenesteytende bedrifter i storbyene kan tåle høye kraftpriser, men det gjør ikke alle hjørnesteinsbedriftene i distriktene.

Vi håper at fordelene med distriktsutvikling, lokal verdiskaping og inntekter til felleskapet, tas i betraktning når man skal avgjøre om man skal undersøke mulighetene for å gjennomføre dette prosjektet. Å gjennomføre en konsekvensutredning vil gi kunnskap for å vurdere fordeler og ulemper før kommunen senere skal ta stilling til prosjektet. Å starte en konsesjonsprosess er ikke et ‘ja til utbygging’ - det er å si ja til å innhente kunnskapen som er nødvendig for eventuelt å kunne si ja på et senere tidspunkt.

Forhåpentligvis har vi med dette gitt svar på noen av dine spørsmål om prosjektet. Om du synes at noe er uklart, svarer vi mer enn gjerne på alt det du måtte lure på.

Ta kontakt med Gaute Tjensvoll, forretningsutvikler for Bjørnstigfjellet hybridkraftverk, for mer informasjon: gaute.tjensvoll@fredolsen.com