Dersom kommunen vedtar å bygge et kombinert vind- og solkraftverk i Bygland, vil det gi betydelige årlige inntekter til kommunen i form av eiendomsskatt og produksjonsavgift. Nye beregninger av de kommunale inntektene er høyere enn hva vi kommuniserte i 2019. Dette skyldes blant annet teknologiutvikling og innføring av produksjonsavgift på landbasert vindkraft. Endelig prosjektstørrelse vil være med å påvirke disse tallene, og foreløpige tall for antall turbiner, produksjon og kommunale inntekter er basert på en full utbygging.
Kommunale inntekter
Prosjektet kan gi en inntekt på ca. 70-75 millioner kroner årlig til Bygland kommune gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift*. Dette betyr mer til velferd i kommunen. En slik årlig ekstrainntekt på 75 millioner tilsvarer utgiften for omtrent 70 sykehjemsplasser** i året eller kostnaden for flere kilometer med ny vei.
Den nylig innførte grunnrenteskatten på landbaserte vindkraft kan også være med å øke de kommunale inntektene ytterligere i år med høy grunnrente.
* Forutsetninger: 7 promille i eiendomsskatt, og 2,3 øre/kWh i produksjonsavgift
**Gjennomsnittsberegning basert på tall fra KOSTRA (SSB)
Tilskuddsordning til natur og friluftsliv
Regjeringen vil at de som blir direkte berørt av vindkraftutbygging skal få en andel av verdiskapinga, og har derfor innført en ordning i revidert nasjonalbudsjett 2024 der kommuner, lag organisasjoner kan søke om støtte til natur- og friluftstiltak i områder berørt av vindkraftanlegg. Miljødirektoratet forvalter ordningen, og for 2024 var det 26 prosjekter som mottok støtte. For Lauvdalsheia kan dette utgjøre 2,7 millioner kroner årlig ved full utbygging.
Verdiskapning i anleggsfasen
Når et vindkraftverk skal bygges ut, blir det behov for nye veier og ny infrastruktur. Hybridkraftverket vil ha en estimert investeringskostnad på 6 milliarder kroner. Erfaringer fra andre prosjekter viser at rundt 30 prosent av dette er kostnader knyttet til anleggsarbeid som kan
gjøres av lokale/regionale/nasjonale aktører.
Verdiskapning i driftsfasen
Et hybridkraftverk krever regelmessig service og tilsyn. Det betyr flere lokale jobber. For et hybrid-
kraftverk med ca. 50-60 vindturbiner og tilhørende solceller, vil det anslagsvis kreve ca. 8-10 ansatte. I tillegg vil det være behov for både produkter og tjenester som kan handles lokalt gjennom driftsfasen, og på Lista Vindkraftverk i Farsund har vi gjennom 12 års drift erfart at betydelige andeler av de årlige driftskostnadene går til lokale/regionale aktører.
Øvrige offentlige inntekter
Øvrige offentlige inntekter omfatter innmatingstariff som vil følge av prosjektet, og vil gi nærmere 21 millioner kroner i året. I tillegg vil det tilfalle både grunnrenteskatt og selskapsskatt fra de som eier kraftverket, men denne vil variere med strømpriser og et eventuelt overskudd.